190 prosjekter som vil arbeide med bolyst.

Jeg ar tidligere skrevet om at regjeringen har lyst ut en pott på 32 millioner til arbeid med bolyst. Søknadene er nå summert opp og det er hele 190 søknader på tilsammen 120 millioner. Det blir lite midler på hvert prosjekt og nå er det vel heller ikke alle som får innvilget søknadene, men engasjementet for bolyst er stort i distrikts-Norge.

Her kan du lese mer om bolyst, bo-og flyttemotiver, og bolystarbeid i fjellområdene.

De som får tilskuddene på sine prosjekter blir offentliggjort 11.juni.

Verktøy for det gode eksempel: KID

God kollektivtrafikk  må til for å få en by til å fungere og vanligvis er kollektivtilbudet også godt utbygd i de store byene i landet, men hva med distriktene?

KID står for kollektivtrafikk i distriktene og er en støtteordning fra Samferdselsdepartementet som skal forbedre tilbudet utenfor storbyene. Støtteordningen har vært tilgjengelig i noen år og har etter hvert fått til veldig mange og gode resultater. Konkrete eksempler kommer jeg tilbake til senere i bloggen, men nå er 21,1 millioner fordelt til å skape det gode eksempel.

Prosjektene er mange og er ofte et spleiselag mellom kommuner og fylkeskommuner hvor sistnevnte har ansvaret for å tilby kollektivtjenester. Her kan du lese mer om verktøyet, eksempler og kriterier for å skape det gode eksempel innenfor kollektivtrafikk.

Det gode eksempel: Nasjonale turistveier

Nasjonale turistveier drar jeg nå fram som det gode eksempel. I Norge er det til nå 18 veistrekninger som har fått status som nasjonal turistvei. Seks er gjennomført, mens det er planlagt 12 til. Denne status betyr at man ligger til rette gjennom infrastruktur, skilting, markedsføring og andre tiltak. Hovedmålet er at bilistene skal få en opplevelse gjennom å kjøre i storslått natur med gode stoppesteder. Prosjekteier og stor finansiell bidragsyter er Statens Vegvesen.

De seks første som nå er fullført er:
- Sognefjellet – over Norges tak (rv 55)
- Gamle Strynefjellsvegen – langs steinmurer og stabbesteiner (rv 258)
- Helgelandskysten nord – fra brefall til de ytterste øyer (del av rv 17)
- Hardanger – fosser, fonn og fjord (del av rv 7)
- Rondane – langs blå fjell (rv 27)
- Lofoten – langs tindeveggen i storhavet (Ev 10) 

Disse prosjektene gir fantastiske opplevelser i nær tilknytning til disse veiene. Nå er de 12 neste prosjektene under utarbeidelse og mange av dem står allerede ferdige, klare for opplevelser. Her kan man lese mer om det gode eksempel.

Årsaken til at disse prosjektene blir dratt fram som det gode eksempel er at her blir det løftet opp visse veistrekninger som har et stort potensialet og ikke minst satset mye penger på for å skape opplevelser. Nasjonale turistveier er også dratt fram som et av det visitnorway.no stolt viser fram som et mulig reisemål.

Det gode eksempel: Øyfjell City

Befolkningsutviklingen i distriktene er noe mange er opptatt av og tiltakene er mange til tider også svært kreative. Øyfjell er ei bygd på 300 innbyggere sør-øst i Vinje kommune med 400 hytter. Det vil si at befolkningen i den lille bygda over fordobles i perioder av året. Uansett er begrepet Øyfjell City noe som gjorde meg nysgjerrig.

Øyfjell City er et bygdeutviklingsprosjekt som hadde opsptart i 2006 og ble avsluttet ved dette årsskiftet. Sluttrapporten er underveis. Prosjektet har i stor grad vært basert på dugnadsinnsats fra lokalbefolkning med tilskudd fra Vinje kommune, Telemark Fylkeskommune og ikke minst lokale bedrifter. Blant annet har prosjektet hatt fokus på å skap gode opplevelser for hyttefolket gjennom blant annet sauesanking og slåttefest sammen med lokalsamfunnet.

Det som for meg var det som fikk meg til å skrive her var Øyfjells prøvebustad. Altså et sted hvor man kan prøve å bo i Øyfjell. Dette er spennende. Og det er flunkende nye tomter og hus i tillegg som er under oppføring for dette formålet. Husene er arkitekttegnet og skal gi beboerne en del av det urbane midt i det rurale og grisgrente. Husene skal bygge på lokal byggeskikk, men er tegnet av tre arkitekter med flere internasjonale prsojeketer og sammen med Husbanken og Vinje kommune etablert dette som en pilot. Ingen tvil om at dette er spenstige saker og kvalifiserer som det gode eksempel.

Verktøy for det gode eksempel: Livskraftige Kommuner

Jeg kom over flere gode eksempler fra programmet Livskraftige Kommuner som er et program som samarbeider miljøverndepartementet og KS. Disse eksemplene kommer jeg til å skrive om utover våren, men jeg tenkte jeg ville presentere programmet som et verktøy for å oppnå det gode eksempel.

 

Livskraftige Kommuner var blant annet én av de tre aktørene som sto bak den tidligere omtalte databasen der det var mulig å se hvordan din kommune ligger an i forhold til en rekke kriterier, blant annet innenfor miljø.

Livskraftige Kommuner har en nettside som er et flott utgangspunkt og kilde til kunnskap om miljø- og klimaarbeid. Nettstedet inneholder alt fra faktaflak og datainnsamling til nyheter og gode eksempler på dette arbeidet med klimaspørsmål. I tillegg har programmet vært katalysator for svært mye arbeid og nettverksbygging mellom kommuner som arbeider med disse spørsmålene. Fra Livskraftige Kommuners årsrapport 2009 kan man se at 201 kommuner i landet har deltatt i arbeidet. Programmet ble også avsluttet ved årsskiftet, men erfaringene og kunnskapen ligger lett tilgjengelig for alle som arbeider med dette. Livskraftige Kommuner kan fortsatt være et verktøy for å skape det gode eksempel.

Norges andre samkommune: Midtre Namdal

Påsken er over og etter en lang påskeferie starter jakten igjen på det gode eksempel. Det gjenstår å se denne gangen om det er eller heller blir et godt eksempel. Likevel har jeg trukket fram Innherad Samkommune som det gode eksempel på grunn av store besparelser de har gjort gjennom samarbeid på tvers av kommunegrensene. Den andre samkommunen i landet ble lansert i høst og i likhet med Innherad samkommune som består av Levanger og Verdal, er også denne samkommunen lokalisert til Nord-Trøndelag. Midtre Namdal Samkommune består av fire kommuner:




Namsos

Overhalla



 


 Namdalseid

Fosnes




Nå er det ikke denne bloggen sin oppgave å komme med synspunkter rundt de omtalte programmene og tiltakene, men det kan diskuteres hvorfor denne ordningen er kommet i stand. Kommunesamarbeid og sammenslåing er et følsomt tema. Uansett er det positivt at kommuner samarbeider for bedre løsninger, større kompetansemiljøer og ikke minst mer tjenestetilbud igjen for de midlene kommunene rår over. Så gjenstår det å se om Midtre Namdal samkommune kvalifiserer som det gode eksempel.

Det gode eksempel: innbyggerne vil ha grønne byer

TNS Gallup har gjennomført en spørreundersøkelse for prosjektet Framtidens Byer hvor det viser seg at innbyggerne i de 13 deltagende byene vil bo i grønne og miljøvennlige byer. Innbyggerne støter i svært stor grad miljøvennlige og energieffektiviserende tiltak som byene setter i verk.

Av tiltak innbyggerne er fornøyde med kommer byenes satsing på kildesortering og håndtering av søppel. Slike tiltak får også stor oppslutning blant innbyggerne i og med at en svært høy andel kildesorterer.

Av tiltak som innbyggerne ønsker mer av er det to tiltak som skiller seg ut. Det første er grønne lunger. Grønne lunger er svært viktig for trivsel, men også for innbyggernes inntrykk av miljøbevisstheten i byen de bor i. Dette er et tiltak som er synlig og som benyttes.

Det andre er viljen til å prioritere miljøvennlige tiltak i trafikkplanleggingen. Konkret handler dette om prioritering av kollektivfelt, bygging av gang - og sykkelveier og kommunale tyjenestetilbud i nærheten av innbyggerne, deriblant barnehager.


Drammen og Trondheim kommer best ut av de 13 byene i oppslutning om tiltakene som er iverksatt.

Det ser ut fra rapporten om at framtidens innbyggere også stiller krav til framtidens byer og de skal aller helst være miljøvennlige og grønne. Her kan du ta en titt på rapporten som en inspirasjon for å skape det gode eksemepel.

Følg Det Gode Eksempel på Twitter!

Følg bloggen på twitter. Da får du oppdatering nå det skjer noe her!
Følg linken og følg det gode eksempel :)

Verktøy for det gode eksempel: Hvordan er din kommune?

Når man diskuterer befolkningsutvikling, utdannngspolitikk eller energieffektiviserende tiltak, er det viktig å ha tall og statistikker for å sammenligne sin kommune eller fylke med sammenlignbare områder. Tall kan selvsagt brukes til mye, men det kan være svært nyttig å sammenligne innenfor gitte temaer om det så er befolkningstall, utdanningsnivå, energiforbruk pr. innbygger eller fattigdom.

Jeg kom over en database for svært mye statistikk der man kan sammenligne alle kommuner og fylker i hele landet på svært mange forskjellige faktorer. Hovedtemaer som det finnes statistikk for i databasen er:

- Befolkningsutvikling
- Avfall
- Energiforbruk
- Klimagasser
- Vannkvalitet
- Kulturminner
- Natur og Landskap
- Engasjement
- Friluftsliv
- Velferd
- Utdanning.


Dette gir et svært godt verktøy for å skape det gode eksempel.

Det gode eksempel: Modige Oslo går for passivhus

Det er stadig mer fokus på energieffektiviserende tiltak i det offentlige. Jeg har tidligere skrevet om Energieffektivie Kristiansand og Energiråd Innlandet som relevante eksempel og verktøy. Nå vil jeg dra fram Oslo kommune som har gjort vedtak om at alle nye kommunale bygg som bygges i Oslo skal være passivhus fra 2014. Dette er modig, men hva innebærer dette? Det er ingen tvil om at potensialet er stort.

For å være passivhus kreves det at man tilfredsstiller mange kriterier, men i hovedsak omhandler alle kriterier lavt energiforbruk. Her kan du lese om kriteriene for å være passivhus. Blant annet skal ikke oppvarmingsbehov på over 15 kwh pr kvadratmeter, noe som er svært lavt.

Utredningsarbeidet starter allerede nå i 2010 og det vil bli en gradvis innføring av kravene til passivhus i alle nybygg fra dette år. Bloggen skal følge utviklingen i Oslo og andre kommuner framover i forhold til utviklingen av passivhus. Da får vi se om Oslo etter hvert også kvalifiserer som det gode eksempel.

Verktøy for å skape det gode eksempel: Kurs i EU-prosjektledelse

Jeg har flere ganger omtalt EU-programmer og diskutert fordelene og mulighetene med å delta i slike prosjekter. Det finnes drøssevis av gode eksempler på prosjekter og tiltak som har fått EU-finansiering. Dette kan variere fra internasjonalisering i grunnskolen, ungdom og demokratiprosjekter, energitiltak, til større utviklingsprosjekter for hele regioner

Høyskolen i Busker er medlem i Osloregionens Europakontor og har i samarbeid utarbeidet utarbeidet et eget studie i EU - prosjektledelse som går i dybden av tematikken. Studiet vil gi et godt grunnlag for å arbeide med EU-prosjekter. Internasjonalisering blir stadig en større del innenfor offentlig sektor og dette er kompetanse som stadig oftere blir etterspurt i kommunene og fylkeskommunene. Studiet kan være god kompetanse og et godt verktøy for å skape det gode eksempel.

Det gode eksempel: Økoløft Hadeland

De tre kommunene på Hadeland i Oppland startet opp et eget prosjekt for å øke andelen økologiske matvarer og produksjon på Hadeland. Økoløft-prosjektet er opprinnelig et samarbeid mellom kommunal - og regionaldepartementet og landbruks - og matdepartementet og har to års varighet. Dette er et ledd i arbeidet med å nå målsetningen om at 15% av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i løpet av 2015. Da trenger de mange kommuner som er villige til å skape det gode eksempel. Hittil er 52 kommuner i landet involvert i arbeidet.

Økologisk mat blir stadig mer etterspurt og derfor er det viktig å arbeide med disse målsetningene.
På Hadeland har Lunner, Jevnaker og Gran kommune felles profilert regionen som en grønn region og er langt framme i forhold til produksjon og bruk av bioenergi. Nå er de i gang med arbeidet i forhold til økologisk produksjon av mat med egen prosjektleder. Følg linken hvis du vil lese mer om Økoløft Hadeland.

Verktøy for å skape det gode eksempel; landsdelens europakontor

Jeg har flere ganger forklart flere fodeler og gitt gode eksempler ved å være oppdatert på hva som foregår i EU og spesielt innenfor de over 20 EU-programmene norske aktører kan delta i og hente prosjektstøtte fra. Blant eksemplene er internasjonalisering i skolen på Karmøy, Energiråd Innlandet og Verdens beste idrettsregion. Fellsenevneren i forhold til disse er at landsdelens europakontor er eller har vært involvert.

Hovedmålene med europakontorene er å informere og synliggjøre de muligheter som finnes i samarbeid utover landegrensene. På hver av sidene nedenfor finnes mange gode verktøy, muligheter og informasjon om hvordan man setter i gang.

Trøndelags Europakontor ble opprettet i 2001 og har i dag 11 medlemmer fra privat næringslive, offentlige myndigheter og forsknings- og utviklingsaktører fra de to fylkene i midt-Norge. Her kan man starte for å skape det gode eksempel for i Trøndelag.

Osloregionens Europakontor representerer de åtte østlandsfylkene og eies av 22 medlemmer. Disse medlemmene består av både kommuner og fylkeskommuner, men også én kunnskapsinstitusjon (Høyskolen i Buskerud). Her kan man få inspirasjon for å skape det gode eksempel på Østlandet.

 

Sørlandets europakontor har som målsetning at Agder-fylkene i større grad utnytter de muligheter som finnes for Europeisk samarbeid. Her er verktøy og informasjon for å skape det gode eksempel på Sørlandet.

 

Nord-Norges europakontor eies av Nordland og Troms fylkeskommune og har seks samarbeidspartnere blant både offentlige og private organisasjoner. Her finnes mer info om det gode eksempel i Nord-Norge.

Det gode eksempel: Innherad samkommune

Nationen hadde mandag et oppslag om Innherad samkommune, den hittil eneste samkommunen i landet. Nyheten var at samkommunen hadde spart 30 millioner på seks år bare på grunn av at de så et større område under ett. Ingen tvil om at dette kvalifiserer som det gode eksempel.

 

Kommunene som deltar i forsøket er Levanger (til venstre) og Verdal kommune i Nord-Trøndelag. Rett før jul forlenget Kommunal - og regionaldepartementet (KRD) forsøksperioden for det gode eksempel i to nye år. Forsøket har vært så virkningsfullt at KRD nå arbeider med å lovfeste modellen for samarbeid.

Disse to kommunene har totalt bare lagt 5% av virksomheten inn i forsøket, blant annet er dette IKT. personal, økonomi og regnskapsarbeid. Totalt omfatter besparelsene ti hele stillinger for samkommunen. Resultatene fra forsøkene viser i tillegg til besparelsene stor merverdi innenfor kompetansebygging hos personalet. Det er fordel å ha et større arbeidsmiljø innenfor en del områder. Her kan du se en framvisning som ordfører i Verdal kommune Bjørn Iversen og rådmann i Levanger Ola Stene har hatt om det gode eksempel.

Det gode eksempel: Gran - Mukono

Gran kommune på Hadeland i Oppland og Mukono bykommune i Uganda har samarbeidet gjennom MIC - program siden 2000, og går nå inn i en ny 3-års periode, 2007-2009. MIC - programmet er et program i KS regi og  Fra 2006 er samarbeidet utvidet med nok en kommune i Uganda, Lugazi Town Council. Hovedmålsettingen for perioden er å overføre erfaring og kunnskap om lokalt folkestyre fra Mukono til Lugazi. Det vil også fortsatt være aktiviteter i Mukono, bl.a. en 6 mnd. yrkesutdanning for jenter som har droppet ut av skolen av ulike grunner. Her er det flere tiltak som inngår i dette samarbeidet og på Grans hjemmesider kan du lese mer om det gode eksempel.

 

Det har vært gjennomført en rekke tiltak i dette samarbeidet med alt fra bygningsprosjekter til skolejoggen hvor elevene skaffer seg personlige sponsorer som gir et tilskudd for hver runde de løper. Og barna løper som gale. Det er ingen tvil om at lokalsamfunent står bak dette samarbeidet og det gode eksempel.

Innspill

Jeg jobber en del med bloggen og vil alltid forsøke å gjøre den bedre, mer målrettet og mer nyttig i forhold til de som leser. Har du noen tips til hva som kan bedres på bloggen eller til og med innspill til det gode eksempel, kommenter denne posten eller send en mail til det gode eksempel.

Ellers er det nytt eksempel eller verktøy rett rundt hjørnet.

Det gode eksempel: Internasjonalisering i skolen på Karmøy

Det gode eksempel denne gangen handler om internasjonalisering i skolen. Karmøy kommune har siden 1996 deltatt i nærmere 50 prosjekter som er delfinansiert av EU - programmer. For 2008 - 2011 inngår skolene i kommunen i en strategi for internasjonalisering.

Lærere fra 26 av 29 av Karmøys skoler har i perioden deltatt i internasjonale programmer og tilbakemeldingene har vært gode. Internasjonalisering ses på som et viktig aspekt ved arbeidet for å øke perspektivene og forståelsen blant elevene. I tillegg er det et viktig personalpolitisk virkemiddel for å gjøre arbeidsplassene spennende. Karmøy erfarer at internasjonalisering også gir en stor merverdi utover bare finansieringen. Interessert? Les mer om det gode eksmpel.

Det er skrevet om andre EU - finansierte tiltak på denne bloggen tidligere blant annet: Energiråd Innlandet og arbeidet med verdens beste idrettsregion.

Verktøy for det gode eksempel: Framtidens byer

Jeg har allerede gitt to eksempler fra programmet Framtidens Byer som er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge. Jeg vil helt sikkert komme med flere.Formålet med programmet er hvordan skape de framtidsrettede og bærekraftige byene. Det kan være alt fra miljøeffektive bygg, grønne områder og parker, som vi har sett fra Krisitansand og Drammen, til søppelhåndtering, sykkeltraseer, kollektivfelt, byplanlegging og andre tiltak Jeg tenkte jeg kunne skrive litt om Framridens byer som et verktøy for å skape det gode eksempel.

 

Bakgrunnen for dette programmet er at ca 80% av Norges befolkning bor i byer eller tettsteder. Å gjøre en forskjell i de største byene vil derfor være en stor del av å løse klimautfordringene.Framtidens byer fungerer slik at det både skal gi konkrete resultater og vise fram det gode eksempel for andre slik at flere kan gjøre det samme tilpasset sin by.

  

Stavanger bypark

Målet med arbeidet er som programmet selv sier:

Programmet Framtidens byer skal hjelpe bykommunene til å dele sine gode ideer til klimavennlig byutvikling med hverandre – og til å samarbeide med næringsliv, region og stat.

 

Programmet ble startet i 2008 og vil gå fram 2014. De 13 byene er Oslo, Bærum, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Ved å følge disse bykommunene, kan man få ideer på hvordan man kan skape det gode eksempel i sin hjemkommune.

Det gode eksempel: energieffektive Kristiansand

Etter en investering på 10 millioner, sparer Kristiansand flere millioner årlig. Bare i 2008 sparte kommunen 5,3 millioner kroner som de kan bruke på andre tjenester. Hvordan ble Kristiansand det gode eksempel? Gjennom Kristiansand Eiendom og energiprogrammet.

 

60 kommunale bygg Kristiansand ble fra og med 2007 tilkoblet ett datanettverk med én undersentral for hvert bygg. Formålet er å regulere energiforbruket riktig ved hjelp av målinger, rutiner og konkrete og enkle tiltak. Tiltakene kommer til syne når man har fått den riktige informasjonen på plass og har gitt god effekt. Blant annet er det utarbeidet et årshjul for å optmialisere energibruken til sesongvariasjonene.

 

Resultatene har ikke latt vente på seg. Målet for arbeidet var 10 % reduksjon på de fire årene prosjektet var i virksomhet. Målet ble oppnådd i løpet av de to første, da var reduksjonen totalt i de 60 byggene 15,6%. Forutsatt en energipris på 1,50 kroner, en reduksjon på 22% av energibruken vil i løpet av 20 år gi Kristiansand kommune besparelser på en halv milliard (inkludert renter). Dette prosjektet er en del av Framtidens byer som jeg har skrevet om tidliger. Her kan du lese mer om det gode eksempel. Det ligger også lagret en powerpoint framvisning som kan gi en god presentasjon av det gode eksempel.

Det gode eksempel: Elvebyen Drammen

Drammen kommune har de siste årene gjennomgått en forvandlingsprosess. Hvis jeg for ti år tenkte på Drammen, var i hvert fall min ryggmargsrefleks grått, kjedelig og en smule "Harry". Nå tenker jeg noe helt annet. Drammen har blitt en moderne og ikke minst flott by. Omdømme har blitt et helt annet.

 

I 2005 startet Drammen kommune et omdømmeprosjekt i samarbeid med næringsliv og Buskerud fylkeskommune. Prosjektet skulle gjennomføres sammen med en oppussing av sentrale områder i Drammen og skulle gå fram til byjubileet 2011 når Drammen er 200 år. Målet er at befolkningen skal ha et langt bedre inntrykk av byen og at antall tilflyttere og næringsetableringer. Omdømme skal bygges rundt merkelappen "Elvebyen Drammen"

Resultatene er klare allerede før prosjektperiodene er ferdig. I 2007 hadde Drammen den nest høyeste befolkningsveksten i landet, næringsetableringer er klart i vekst og drammenserne har fått ny stolthet av byen sin. Årsaken til suksessen ser ut til å være at prosjektet har konsentrert seg om byen og ikke hele kommunen. Dette kommer også til syne gjennom næringslivets engasjement i prosjektet. I 2008 var det 52 finansielle bidragsytere til omdømmearbeidet. Les mer om det gode eksempel.

Byen vår Drammen AS er et utviklingsselskap som eies 2/3 av næringslivet og 1/3 av kommunen. De arbeider for utvikling av Drammen sentrum og har pr 31.12.09 219 aksjonærer. Det er liten tvil om at Drammens arbeid med sitt omdømme kvalifiserer til det gode eksempel.

Samtidig er Drammen med i det større prosjektet "Framtidens Byer" som er et samarbeid mellom flere bykommuner, staten og KS (kommuners og fylkeskommuners medlemsorganisasjon). Dette prosjektet vil jeg skrive om senere, men har som formål å skape miljøvennlige og bærekraftige bymiljøer. Innenfor dette prosjektet har Drammen, sammen med stat og næringsliv kommet fram til en omfattende tiltaksliste og handlingsplan for å skape det gode eksempel. Her er også noen av tiltakene gjennomført. Blant annet var elvebreddene i Drammen tidligere fylt av parkeringsplasser, nå er det gjort et stort arbeid i å få elvebredden mer attraktiv. Les mer om det konkrete tiltaket og det gode eksempel på bildene under.

'